Jeg er så heldig at jeg er vikar i psykologi noen uker nå, og dagens tema var Freud og forsvarsmekanismer. Lektor Luna lar sjelden en anledning gå fra seg til å spille ny (norsk) god musikk i en skoletime, om det dukker opp et godt nok påskudd.
er det rart jeg er redd når styggen på ryggen er han jeg prater med mest?
En av forsvarsmekanismene til Freud er sublimering, som i følge Store medisinske leksikon er "å kanalisere potensielt uheldige eller negative følelser eller impulser til sosialt akseptable og eventuelt verdifulle handlinger, f.eks. få utløp for aggresjon gjennom kampsport og konkurranse." Et annet godt eksempel som læreboka trekker frem er å f.eks. male et bilde eller skape et musikkstykke. Og er ikke "Styggen på ryggen" av OnklP og de fjerne slektningeneet godt eksempel på sublimering, så vet nå ikke jeg. Å skrive så nakent og ærlig om angst, uten at det blir depressivt, er fabelaktig gjort. Gleder meg til resten av plata kommer 27. oktober.
En av elevene mine postet denne videoen i facebookgruppa til klassen.
Å nei, tenker du nå. Ikke enda en video med uvitende utsagn av typen "Hvorfor må jeg lære dette?" og "Dette kommer jeg aldri til å få bruk for?". Var vi ikke alle der en gang? Og etter hvert lærte vi mer, ble mer reflekterte, og så kom vi på bedre tanker? Dessuten vet vel vi pedagoger best det som er verdt å vite om læring?
Jeg skal være enig med deg i at det ikke alltid er like lett for eleven å se sluttresultatet underveis i læreprosessen. Det er noe i det at man som pedagog har større forutsetninger til å planlegge og overvåke læringsforløp og progresjon enn det eleven har. Relativt ofte er det slik, faktisk. Og denne tilsynelatende manglende innsikt i egen kunnskapstilegning trenger ikke bare gjelde for elever under 18 år.
På ett av de siste masterkursene jeg tok i litteraturvitenskap satt hele seminargruppen som spørsmålstegn hver torsdag hele høsten - frem til det var to ganger igjen av semesteret, og deadlinen for semesteroppgaven nærmest seg faretruende. Vi hadde lest, vi hadde møtt opp, vi hadde lyttet, vi hadde forsøkt å diskutere - men hva var det egentlig kurset dreide seg om? Hvilken innsikt var det meningen at vi skulle ende opp med å få? Og hvordan i all verden skulle vi bruke alle disse ikkeferdigtenkte tankene i en reflektert og faglig sterk semesteroppgave, tre uker frem i tid? Vi skjønte det ikke.
Selvfølgelig, på nest siste forelesning gikk faktisk lyset opp for oss. Kollektivt. Og vi så at det professoren hadde planlagt og gjennomført den høsten faktisk var en aldri så liten genistrek. Plutselig var sammenhengen tydelig, og bitene i puslespillet begynte endelig å finne sin plass.
Men. Dette er ikke et blogginnlegg om de geniale pedagogene. Tror jeg.
exams are society's methods of telling you what you're worth
påstås det i videoen. Og det er ikke nødvendigvis positivt. For:
Hvem har retten til å bestemme hvilket læringsinnhold som er det riktigste og viktigste, og har høyest verdi? (Jamfør kanon-fokuset i den gamle læreplanen - Reform 94, nei, det er ikke lenger siden! - og rabalderet som fulgte da Kunnskapsløftet ble innført).
Er alle typer (allmenn-)fagkunnskap like viktig å lære for alle? Skal det være samme norskpensum til alle, både kommende rørleggere og leger? (Ja, jeg VET at vi norsklærere ikke nødvendigvis underviser disse gruppene likt, selv om læreplanen er lik for disse det første året).
Skal alle i den samme klassen lære det samme, i samme tempo? (Vi kaller det tilpasset opplæring, men er det det? Står egentlig snart enhetsskolen for fall?)
Punktene over er kanskje litt enkelt formulert, men er absolutt en del av ordskiftet om hvilken rolle skolen skal spille i samfunnet, og hvilket innhold opplæringen burde ha. Og jeg synes at videoer som "Why I hate school but love education" absolutt treffer hammeren på spikeren minst et par ganger i løpet av videoen.
Motivasjon er drivkraften i all læring. Derfor er det mulig "to love education but hate school". Fordyp deg i det du elsker. 10 000 timer må til for å gjøre deg til ekspert.
Hva som er relevant kompetanse endrer seg så raskt i dagens informasjons- og kunnskapssamfunn, at det er umulig å forutse hvilken eventuell faktakunnskap og hvilke ferdigheter som er nødvendige for å kunne orientere seg i dette samfunnet, og løse arbeidsoppgavene til stillinger som om fem år vil være selvsagte, selv om de i dag kanskje ikke eksisterer ennå. Fleksibilitet er derfor det viktigste vi kan lære bort, i tillegg til grunnleggende ferdigheter, og strategier for hvordan man kan angripe et problem.
Og har vi alltid rett, når vi måler alle etter den samme målestokken? Vi underretter hjemmet om avvikene, og
she will rely on society to tell her that her child, who has one of the sharpest minds in the school, is hyperactive unfocused easily distracted and wayward
Det er helt greit å være A4. Men det kan gå minst like bra om du ikke er det.
Bare ikke i dagens skolesystem?
Rett skal være rett, her er originalvideoen også. I skrivende stund har den langt over 5,6 millioner likes.
Forrige ukes tema i MOOC-en jeg følger på NTNU denne høsten, "Smart læring", handlet om hvordan sosiale medier forandrer hjernen (jada, det er faktisk sant!), og modulen startet med to øvelser som så på evnen til å fokusere og multitaske.
Jeg vet ikke om du har vært borte i denne første videoen før - men den er morsom! Testen dreier seg om å fokusere, og om du ikke har gjort denne på en stund, kan det være morsomt å gjøre den før du går videre. (Dette er forøvrig ikke originalvideoen, så la deg eventuelt overraske):
Hvordan gikk det? Var du fokusert?
Fenomenet multitasking er velkjent for de fleste av oss. Vel, vi kaller det multitasking, det å gjøre flere ting samtidig, og det er vel blitt en mer og mer vanlig måte å arbeide på. Jeg merket forskjellen godt da jeg tok etterutdanning på BI i fjor, etter mange års avbrekk fra studier. Der jeg bakerst i et svært auditorium på Blindern satt med notatblokk og pensumbok i 1999, satt jeg nå med ipad, mobil, pensumbok og oppkopierte foiler og noterte fra forelesningene - mens jeg samtidig sjekket face, mail, søkte etter mer info om fenomener eller personer som ble nevnt av foreleseren, sjekket it's learning for innleveringsfrister og googlet middagsoppskrifter og sjekket ruterappen - samtidig. Og jeg ville ikke hatt det annerledes heller. Poenget mitt er: Vi, eller i alle fall jeg, har endret arbeidsvanene våre i løpet av de siste 15 årene, og det er blant annet sosiale mediers inntog og ulike typer mobile enheter som har endret vår måte å arbeide - og kanskje også tenke??? - på.
Men er det så effektivt, denne multitaskingen? Får vi gjort mer? Og hvilke konsekvenser har denne delte oppmerksomheten?
For å gjøre den neste øvelsen må du finne frem penn/blyant og papir. Du trenger ikke printe ut noe, slik de sier i begynnelsen av videoen, det holder med et blankt ark, helst A4 og ikke post it-lapp slik jeg hadde, men det gikk det også. Vel, da skal din evne til multitasking testes. Tips: Det er lurt å sitte uforstyrret når du gjør denne øvelsen. Da får du riktigst resultat. Er du klar? (For eventuelle Smart læring-MOOC-lesere av bloggen min: dette er en ny variant av videoen - og jeg valgte den fordi jeg syntes den var tydeligere enn videoen inne i MOOCen).
Da håper jeg at du har løst oppgaven. Begrepene som introduseres i videoen, background tasking og switch tasking er ment å erstatte det vi tenker til vanlig tenker på som multitasking, og fungerer på vidt forskjellige måter. Her er definisjonene som gis under videoen:
Switchtasking = attempting to do multiple attention-requiring tasks at the same time. Each switch in attention incurs switching cost, which includes a loss of time, decrease in performance, and an increase in stress levels. When most people say they are “multitasking,” they are most often referring to switchtasking.
Background tasking = performing a task while something mindless or mundane occurs in the background. Examples include: delegating tasks to employees while you work on more valuable activities, putting a machine to work on a large job while you answer email, and exercising while you listen to music. Background tasking can improve productivity overall.
Ett av poengene i videoen er at switchtasking forårsaker (1) økt tidsbruk, (2) lavere kvalitet og (3) økt stress i utførelsen av arbeidsoppgaver. Det er derfor lite lønnsomt, både for deg selv og for jobben din/hverdagen din at du switchtasker. Background tasking derimot, kan være mer hensiktsmessig. Et godt eksempel er å velge musikk som hjelper deg til å fokusere når du eksempelvis enten arbeider eller trener. På dette området innen fagfeltet musikkognisjon (hvordan hjernen oppfatter og reagerer på musikk) er det gjort mye interessant forskning på hvordan en gitt type musikk kan forbedre effekten på arbeidsoppgavene du utfører.
Så: For en erfaren multitasker som meg selv (ja, jeg både switchtasker og backgroundtasker), hvordan så mitt testresultat ut?
Jeg brukte ca 50 % lenger tid 2.gang sammenlignet med 1.gang. (36 sekunder versus 22 sekunder). Samtidig mener jeg selv at jeg jobber noe mer nøyaktig når jeg switchtasker enn når jeg ikke gjør det. Første gang jeg tok testen (i en modifisert utgave) klarte jeg til og med å gjøre feil i første tallrekke, mens det på 2.forsøk var mye mer nøyaktig, se selv:
For meg passer derfor tilsynelatende ikke punkt 2 om at kvaliteten på arbeidet går ned, men jeg innrømmer at stressnivået og selvfølgelig tiden øker. Kanskje det heller sier noe om at Lektor Luna er en litt slurvete person som kjeder seg lett under utførelsen av rutineoppgaver, haha?
Hvis du er interessert i å prøve den originale testen, finner du den her:
Kommenter gjerne under hvilke erfaringer du selv gjorde deg da du tok testene. Er du en multitasker, og er det i såfall switchtasking eller backgroundtasking som dominerer gjøremålene dine i hverdagen? Har du tips til hvordan man kan bli mer fokusert?
Her er en kort oppsummering av min 3. undervisningsuke i Smart læring-MOOC-en - med refleksjoner over tilretteleggingen jeg gjorde for min elevgruppe. På mandag tok Lektor Luna for første gang steget inn i bloggsfæren, og fredag var det elevenes tur. I første økt ba jeg elevene selv om å opprette en egen blogg på blogger.com - og deretter skrive sitt første innlegg, der de kort skulle presentere seg selv. Jeg lot det være opp til dem selv hvor anonyme de ønsket å være, og selv om jeg stilte som krav at de skulle laste opp et bilde i innlegget trengte det ikke være portrett - kravet var at de selv måtte eie bildet de lastet opp.
Stort sett gikk bloggopprettingen greit, men 3 av elevene ble kastet ut av blogger.com gjentatte ganger da de prøvde å opprette bloggene sine. Fant der og da ingen god grunn til dette, men ikt-ansvarlig mente det kunne ha å gjøre med at de f.eks. hadde oppgitt uriktig info på google, som for lav alder (?). Det lå i allefall ikke andre sperrer inne på skolenettet som skulle forårsake dette. Problemet løste seg ikke for dem ved bytte til ny nettleser heller, så de endte til slutt opp med wordpress.com eller blogg.no. Mange av elevene brukte forøvrig en del tid på det estetiske, og tilrettelegging av maler på sin nye blogg, og det er jo gøy å se.
Etter noe repetisjon og innlæring av nytt stoff blogget de på nytt, denne oppgaven: "Lag et nytt innlegg på bloggen din. Her skal du gjøre greie for de fem delene av kulturbegrepet. Du skal bruke egne eksempler for å forklare. Du kan også laste opp egne illustrasjonsbilder om du ønsker det. Vis til kildene du bruker ved hjelp av hyperlenker. Skriv med egne ord. Forklar deretter de tre kulturforståelsene: normativ, beskrivende og dynamisk kulturforståelse. Bruk eksempler."
Twitter, som også var et tema for Modul 3 i Smart læring var vi ikke innom i dag, og jeg orket ikke tanken på å dra klassen gjennom canvas etter alle påloggingsproblemene sist, så det er mulig de er ute av moocen fra og med nå. Synd, i så fall, men det har vært for ustabilt de to ukene vi prøvde til at jeg synes det er verdt tidsbruken, og det ødelegger gjerne motivasjonen til elevene også.
Diskuterte med quizlaget mitt torsdag kveld (4 av 5 er jo i den pedagogiske bransjen) om det var lurt å ha gruppeblogg fremover enkeltblogger, og la elevene samskrive. De konkluderte med gruppeblogg, også som en forenkling av vurderingsarbeidet. I siste øyeblikk snudde jeg, og elevene har individuelle blogger. Får se om jeg angrer etterhvert. Tenker dette blir en slags mappevurdering, men har svært løse vurderingskriterier for det foreløpig.
Vel, til uka skal vi i alle fall samle bilder til bloggen på kulturell gatevandring på Grønland, der den faglige tilknytningen dreier seg om å utforske det beskrivende og dynamiske kulturbegrepet i praksis. Så supert at blogg var denne ukas tema i MOOC-en. Håper også vi rekker wikipediaprosjektet Magnus tipset om på turen vår til uka, det kom jeg på litt for seint nå til at vi brukte tid på forberedelse av det i løpet av fagdagen. Det blir vel derfor litt Smart læring-pause kommende uka, men vi kommer sterkere tilbake i uke 41, etter høstferien. Her kan du lese mer om Magnus sine erfaringer med wikiprosjektet i historieklassen sin ifjor høst.
Ved skoleårets start blir det i løpet av planleggingsdagene alltid presentert nye satsningsområder, og det er jo alltid spennende hva som "trender" i år. Høstens store nyhet kom fra IKEA, og skulle henges opp rett innenfor inngangsdørene i alle klasserom på skolen vår. Det ble kalt mobilhotell. Ett av mine lektorluner er å være (unødig?) kranglevoren på tilbakeskritt som gjelder vår digitale hverdag. Og mobilhotell mener jeg føyer seg elegant inn i den rekken, og er et eksempel på noe jeg ved gjentatt eksponering faktisk får litt eksem av. Mobilhotellet er rett og slett en anordning med lommer man henger på veggen, der elevene plasserer sin mobiltelefon ved timens oppstart, for deretter å hente den når de enten går til pause eller at timen er slutt. En interessant oppdagelse jeg har gjort meg, er at skoleåret 2014/15 har svært få elever faktisk mobil. Eventuelt mobil med på skolen. Den ligger i alle fall ikke i mobilhotellet, der den i følge skolereglementet skulle ligge. Noe sier meg at jeg som norsklærer snart kan gi elevene stiloppgaven "mitt liv uten mobiltelefon". Og at de alle vil nikke forståelsesfullt med hodene om jeg skulle finne på å referere til hverdagen for ungdom før siste halvdel av 1990-tallet, da mobiltelefonen fremdeles hadde størrelsen av en middels stor stresskoffert (Hæ? ikke hørt om stresskoffert heller?), og det ikke var bare-bare å klare å si fra om at man var svært forsinket til en avtale med nabobygdas søteste gutt. Merkelig nok er media uenige med meg i min antagelse om at skoleelever i vgs ikke lenger bruker mobilen mellom kl 08 og 16. Jeg siterer Dagens Næringsliv fra 16.9.14: "Læring har aldri vært så tilgjengelig som det er i dag. I første kvartal av 2014, hadde så mange som 81 prosent av Norges befolkning en type smarttelefon. Kanskje bør vi tolke det slik at mobilforbud i skolene er utdatert, og at man heller bør utnytte også smarttelefoner i læringen?". Tja. Det er ikke så lett å bruke smarttelefon i læringen - eller undervisningen - hos oss lenger. Den skal jo bo i mobilhotellet mens undervisningen pågår. I et fag der jeg ikke bruker lærebok, og der svært mange av læringsressursene faktisk bare finnes digitalt, er selvfølgelig mobilnettet på skolen stengt for pålogging for skolens elever. (Nei, dette er ikke for å være vrang og "jeg- gidder-ikke-bruke-lærebøker-laget-av-papir-aktig", faget heter Kommunikasjon og kultur, og det finnes per dags dato ingen lærebok, men jeg anbefaler nettressursene på NDLA, da). Det byr på morsomme utfordringer som at jeg må sende elevene på Burger King (!) for å laste opp småoppgaver de får av meg i undervisningssammenheng. For der er det wifi, riktignok svært ustabilt. Hvis elevene skal ta en kjapp kahoot, er det enklest å gjøre det via mobilen og ikke pc-en, men nettet er så ustabilt at halvparten detter ut underveis, sammenlignet med fjoråret. Ja, og halvparten av klassen har jo offisielt ikke mobiltelefon. Det burde være nye tider nå. Der Dagens Næringsliv skriver om at det er "En ny æra for læring", og "Smart læring"-kurset fremmer informasjonsdeling og samarbeid som viktige og nødvendige verdier i informasjons- og kunnskapssamfunnet (- gjerne digitalt, siden det er tidsbesparende), ber vi elevene våre putte mobiltelefonene, der halve livet deres, i tillegg til notatene fra forrige time kunne vært lagret, i stofflommer på 15 x 25 cm fra IKEA.
I forrige ukes modul av Smart læring (uke 2) skulle vi ta stilling til om vi var entusiastiske eller skeptiske til bruk av Facebook i skolen. Lektor Luna er ikke uventet ganske entusiastisk til bruk av facebook i skolen. Her kan du lese innlegget jeg postet i diskusjonsforumet inne i MOOC-en da:
Jeg har brukt facebook i undervisningen på videregående skole de siste 3 årene, og har overveiende positive erfaringer så langt. Det jeg imidlertid ser er at det varierer veldig fra klasse/faggruppe til klasse/faggruppe hvor aktivt facebookgruppene jeg oppretter blir brukt av den enkelte elev. Jeg vil her trekke frem tre viktige positive erfaringer for meg:
1. I programfaget "Kommunikasjon og kultur" har vi ingen lærebok, men bruker nettressurser fra NDLA og ellers diverse nettressurser. Å dele relevante lenker og videoer, for deretter å skape faglig diskusjon om disse fungerer mye bedre på face enn i Fronter.
2. Særlig i forkant av prøver/innleveringer kommer det mange gode faglige spørsmål og/eller diskusjoner på face. Jeg oppfordrer ofte elevene til å stille spørsmålene åpent i facebookgruppen heller enn på epost, slik at flere kan ha nytte av svaret. Det er også en god måte å trene seg i en noe uformell setting på å formulere seg skriftlig om fag for elevene. Det er en viss form for modellering i dialogen, og terskelen for å "uttrykke seg feil" er relativt lav, sammenlignet med f.eks. en skriftlig innlevering som skal karaktersettes.
3. Det er enklere å holde kontakten med de av elevene som f.eks. har mye fravær eller bruker Fronter lite. Terskelen er tilsynelatende lavere for å sende en melding på face enn å sende en epost i Fronter. Som kontaktlærer er jeg derfor veldig glad i facebook, og jeg tror FB har reddet opptil flere vitnemål på vår skole.
Hvilke erfaringer har du med bruk av Facebook i skolen? Hvorfor bruker du det (ikke)?
I undervisningsopplegget i uke 2 av Smart læring valgte jeg å først få elevene mine i Kommunikasjon og kultur 1 til å reflektere rundt bruken av Facebook i skolen. Dernest skulle de lage en presentasjonsvideo av seg selv, og laste denne opp på youtube. Slik fikk de en "mild" innføring i bruken av (facebook og) youtube, i fall de ikke hadde brukt youtube til annet enn videoavspilling tidligere. Jeg laget også en facebookgruppe til KOKA-gruppen denne dagen. Alle unntatt en hadde konto fra før, noe som samsvarer med erfaringene mine fra andre klasser/grupper jeg har hatt facebook-gruppe i tidligere.
Erfaringer fra dagen (hentet fra notatene mine i Google+gruppen):
Vi hadde mye krøll med Canvas i dag, svært mange av elevene hadde påloggingsproblemer uten noen god grunn, og dette til og med fra pc. (Forrige gang var det mye rot med iphoner, men denne gangen hadde problemet tydeligvis blitt større). Jeg kjørte innledningsvis en kahoot (se link over) der jeg blant annet spurte hvor mye/ofte elevene var på facebook, og hvor mye/ofte de var på fronter. Det var vel ingen overraskelse at elevene var innom fronter mye sjeldnere enn de var innom facebook i løpet av en uke. Etter å ha reflektert litt rundt facebook valgte jeg å gi elevene mine en lavterskeloppgave for å komme i gang med å være youtube-deltagere, ikke bare konsumenter. Gleder meg til å se presentasjonsvideoene deres.
Tror nok forøvrig jeg må gjøre som sist og laste opp en instruksjonsvideo for den halvdelen av klassen som er usikre på hvordan de skal sette riktige sikkerhetsinnstillinger og deretter laste opp lenken i riktig mappe i Fronter. De digitale ferdighetene i klassen spriker en del. Tusen takk til hjelp fra Magnus (en av kursveilederne) på tirsdag, da jeg lærte meg å lage instruksjonsvideoer ved hjelp av Screencastomatic. Jeg laget en leksevideo til dem for å vise hvordan filene skulle deles fra evernote og lastes opp i fronter. Av personvernshensyn kan jeg dessverre ikke dele videoen her.
Undervisningsopplegg
Dagens undervisning (fagdag, 5 timer) med elevene mine er beskrevet her:
Logg først inn i Canvas, og ta testen fra uke 1. (Modul 1). Du må ha et resultat på minst 7 av 10 for å komme videre. Vi tar en klassediskusjon rundt spørsmålene i testen etter at du har gjort minst ett forsøk selv.
Vi gjør deretter en Kahoot om Facebook for å sjekke hva klassen synes om bruk av face i skolen.
Delta deretter i diskusjonen på “Facebook i skolen” (Modul 2). Kommer du ikke inn i Canvas skriver du diskusjonsinnlegget i Evernote. Du skal også poste innlegget i facebookgruppa vår.
Hvis du er entusiastisk: Start et nytt innlegg i diskusjonstråden der du forteller om en måte å bruke Facebook på i skolen, eller kom med konstruktive innspill til en idé som allerede er lansert.
Hvis du er skeptisk: Kom med kritiske betraktninger til en eller flere av ideene som er lansert.
De fleste ser nok både gode og dårlige sider ved bruk av Facebook i skolen, men for diskusjonens skyld bør du prøve å velge side likevel. Hold diskusjonen saklig, og forsøk å anerkjenne motpartens gode poenger.
Videoen viser skillet mellom å være konsument (bruker) og deltager på youtube.
Nå må du eventuelt lage googlekonto om du ikke har en fra før. Denne trenger du for å laste opp presentasjonsfilmen du skal lage på youtube.
Videooppgave. Presenter deg selv:
Du skal lage en video på 1-2 minutter der du presenterer deg selv kort. Du skal i tillegg fortelle om minst en hobby eller interesse du har - i tillegg til “en ting du ikke visste om meg”. Last opp videoen på youtube via mobilen. (Du kan bruke det åpne nettet på Burger King til dette). Videoen kan godt ha privacy-innstillingen “ikke oppført”. Da vil bare du og de som du gir lenken til kunne se videoen.
Del lenken i innleveringsmappen i Fronter kalt “Youtube - Presentasjon av meg selv”. (Her hadde jeg lagt ut en presentasjonsvideo av meg selv på ca 1 minutt)
Sjekkliste - Jeg har
- Lastet opp leksa fra uke 1-
- tatt Test 1
- Skrevet diskusjonsinnlegg Facebook i skolen
- Laget googlekonto
- Laget presentasjonsvideo
- Lastet opp presentasjonsvideo
- satt på sikkerhetsinnstillinger på video i youtube
